Digitalisering av den
litterære kulturarven
- i Norge

Digitalisering av den litterære kulturarven

1. «Kulturarv»

Hva er kulturarv

«Kulturarv betegner historisk forankret kultur med verdi for enkeltpersoner, fellesskap, en folkegruppe eller en nasjon. Det kan omfatte steder, bygninger og gjenstander, eller levende kulturuttrykk som håndverk, seterdrift, musikk, eventyrfortelling, mattradisjoner og dans. Kulturarv forstås som noe som er arvet, og som bør ivaretas og videreføres til kommende generasjoner.»

«Eksempler på kulturarv kan være nye og gamle kulturminner, mat, musikk, kunst, litteratur, dans og håndverk. Språk, tradisjoner og bruksgjenstander er også en del av kulturarven. Slik spenner begrepet vidt og omfatter kulturelementer fra de eldste tider såvel som fra vår egen tid, fra alle sosiale lag og fra alle etniske grupper, praktstykker av høy kunstnerisk verdi såvel som dagligdagse bruksgjenstander.»

Hentet fra Store Norske Leksikon online

Hentet fra Wikipedia.no

Mål for Nasjonalbiblioteket

• Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.  
   
• Nasjonalbiblioteket skal bidra til at biblioteksektoren styrkes som formidler av litteratur, kunnskap og kulturarv, og legge til rette for at folkebibliotekene blir aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt.
   
• Nasjonalbiblioteket skal digitalisere dokumentbasert kulturarv fra norske arkiv, bibliotek og museer, og bidra til at kulturarven blir tilgjengelig for det norske folk.  
   
• Nasjonalbiblioteket skal legge til rette for at personer som på grunn av en funksjonsnedsettelse har vansker med å lese trykt tekst, har god tilgang til litteratur og bibliotektjenester.

Hentet fra Statsbudsjettet 2024 - tildelingsbrev til Nasjonalbiblioteket 

Digitalisering av den litterære kulturarven

2. «Litteratur»

Litteratur

• Skriftlige verk med varig verdi; alle fagområder og inkluderer også personlige skriftformer som dagbøker og brev.
   
• Skjønnlitteratur
   
• Litteratur er i sin aller videste betydning = hele menneskehetens samlede tekstproduksjon.

Nasjonallitteratur og kanon

• Erasmus Montanus av Ludvig Holberg fra 1723

• Jan van Huysums Blomsterstykke av Henrik Wergeland fra 1840

• Amtmandens Døttre av Camilla Collett fra 1854–1855

• Synnøve Solbakken av Bjørnstjerne Bjørnson fra 1857

• Peer Gynt og Et dukkehjem av Henrik Ibsen fra henholdsvis 1867 og 1879

• Hellemyrsfolket av Amalie Skram fra 1887–1898

• Sult av Knut Hamsun fra 1890

• Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset fra 1920–1922

• Isberget av Kristofer Uppdal fra 1920

• Alberte og Jacob av Cora Sandel fra 1926

• Fuglane av Tarjei Vesaas fra 1957

Det Norske Språk- og Litteraturselskap NSL

NSL gir ut verker av særlig verdi for norsk språk, litteratur- og kulturhistorie.

Tilbyr både vanlige lesere og forskere pålitelige, vitenskapelige utgaver av landets skriftlige kulturarv. Bøkene utgis etter vitenskapelige prinsipper, der språklig gransking og kommentering danner grunnlaget.

Fra og med 2010 er alle nye utgivelser kun digitale.

Hentet fra NSLs nettside via bokselskap.no

NSL og bokselskap.no

• 2022-2024 tildelt 340.000kr av Kulturrådet for videreutvikling av bokselskap.no
   
• portalen inneholder 450 titler, utgitt i ujevne mellomrom
   
• samarbeider med andre kulturarvinstitusjoner og forskere ved universiteter og høyskoler
   
• utgaver av enkelte litterære verk og tekster, samt brev- og dagbokedisjoner
   
• NB-kilder supplerer med ikke-litterære, men verdifulle tekster (landslov, reiseskildringer, kokebøker osv.)

Andre (litterære) utgaver

• Henrik Ibsen Skrifter HISe
• Ludvig Holberg Skrifter
   

• Edvard Munchs Skrifter eMunch

• Edvard Grieg (faksimiler av brev, dagbøker)

• Nikolai Aastrup (faksimiler av brev, dagbøker)
   

• MENOTA Medieval Nordic Text Archive

• Heimskringla

Henrik Ibsens Skrifter Online

Ludvig Holbergs Skrifter 

Digitalisering av den litterære kulturarven

3. «Digitalisering»

Digitaliseringsfabrikken

2006–2009

• Digitalisering av hele samlingen (12 mio objekter)
• 220.136 objekter, lagringskapasitet på 1.9 petabyte
• Bokhylla med 50.000 bøker (under opphavsrett)

2010-2013

• Etablering av Språkbanken (2010)
• Lansering av bokhylla.no (2012)
• Lagringskapasitet økt til 18 petabyte (2013)

2014-2020

• Økt hastighet i digitaliseringen
• Utvidelse av mandatet til digitalisering av hele Norges kulturarv (hele ABM-sektoren)
• Etablering av Senter for kulturarvsdigitalisering (2020)

Å digitalisere alt

Bokhylla-avtalen (rev. 2024):
«Gjennom Bokhylla-avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor kan ca. 400 000 bøker utgitt til og med 2005 gjøres tilgjengelig på internett. 

Ved en tilleggsavtale omfatter ordningen også en rekke allmennkulturelle tidsskrifter.

Bøkene og tidsskriftene er gratis tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek for alle med norsk IP-adresse.»

https://www.kopinor.no/avtaler/digital-formidling (last accessed 2024-03-05)

Nettbiblioteket

Bøker: 639.497

Skjønnlitteratur: 124.557

Upublisert litteratur, privatarkiv etter forfattere, eldre manuskripter: 31.777

Et eksempel

Tekstgjenkjenning for søk via nettbiblioteket.no. PDF med HTR-layer (nedlastbar), teksten kan ekstraheres:

Hansteensgt. 2 IV 4/1 – 1920.

Min søte Ragna.

Tusen Tak for den ny

delige Pennetørker, som

ubetinget er den skjøn

neste Tørker jeg i mit

lange Liv har set. Saa

praktisk med Smaarum,

mene omkring et bræn

dende Hjerte. Du skul

de hat dette Brev forlæn

gesiden; men Du kan tro

jeg har hat det fælt, og aller

værst den sidste Tid, for

nu har jeg været ganske u

ten Hjælp de sidste 6

Dage. Oggjort alt, somnød

Brevs. 623 Brev fra Backer, Harriet (1845-1932) til Wold-Torne, Kris (1867-1946). Vedlegg: Et brev fra H. Backer til Ragna Rosati, f. Wold-Torne, 4.1.1920. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_81663

CC-BY NC ND 4.0 

Digitalisering av den litterære kulturarven

4. Framsyn

Veien videre

 "31. januar 2023 åpnet Nasjonalbiblioteket sitt nye fjellanlegg i Mofjellet i Mo i Rana. Fjellhallene er så store at de kan romme hele Nidarosdomen. Dette er Norges nye kunnskapskatedral. Åpningen markerte starten på en ny epoke: I årene som kommer skal enorme mengder historisk materiale lagres inne i dette fjellet - i digital form. Men hva betyr det egentlig når stadig større deler av vår historie overføres til digitale formater og lagres slik?" 

"[…] deconstructing the Western tradition of archiving and how it has led to current digital dissemination practices. Rigorously examining the negative environmental impact of digital publishing and archiving, Baillot proposes an alternative model of preservation and dissemination which reconciles fundamental traditions with the values of social responsibility and sustainability in an era of climate crisis."

Klimakrise og bærekraft

Kildekritikk og medialitet