Arv, bioteknologi og genteknologi

Det vi har gjort og veien videre

  1. Forskning
  2. Økosystemer
  3. Næringsstoffene
  4. Ernæring og helse
  5. Stråling
  6. Radioaktivitet
  7. Arv
  8. Bioteknologi- og genteknologi
  9. Energi
  10. Mobile energikilder
  11. Bærekraftig utvikling

Arv, bio- og genteknologi

  • Arvematerialet
  • DNA-molekylet
  • Variasjon i arvematerialet
  • Arv
  • Arv og miljø

Kapittel 7 og 8

  • Bio- og genteknologi
  • Genmodifiserte organismer
  • Embryoteknologi
  • Kloning
  • DNA-testing og genterapi
  • Etikk

7

8

Arvematerialet

DNA (deoksyribonukleinsyre)

  • Et digert molekyl med form som en vindeltrapp (double helix)
  • DNA-molekylet finnes i alle celler, i cellekjernen. Du har ca tusen millarder celler.
  • Et menneske har 46 forskjellige DNA-molekyler som kalles kromosomer
  • Består i utgangspunktet av svært enkle byggestener

De enkle byggestenene ATCG

  • Fire nitrogenbaser: adenin, tymin, cytosin, guanin (PUGG!)
  • Nitrogenbasene er kun trinnene i trappen
  • To nitrogenbaser bundet sammen utgjør et trinn
  • Adenin danner par med tymen, og cytosin med guanin
  • Rammen i trappen består av sukkermolekyler og fosforsyremolekyler

Gen?

Gen

  • Bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl
  • Et gen er som regel en "oppskrift" på et protein
  • The Human Genome Project
    • Et menneske har 22300 gener
    • Mennesket har repeterende seksjoner med DNA
    • Mindre enn 7% av proteinfamiliene er virveldyr-spesifikk

Kromosom

  • Et menneske har 23 kromosomer fra mor og 23 fra far. 23 par, 46 til sammen.
  • Fordi at kromosomer kommer i par kommer også gener i par

DNA

Hva er DNA?

  • Oppskrifter på proteiner som kan kopiere seg selv
  • Når celler gjennomgår mitose får de nye cellene nøyaktig kopier av alle DNA-molekylene til morcellen
  • Kopieringen starter ved at et enzym bryter opp bindingene mellom baseparene
  • Ved hjelp av et annet enzym blir så hver DNA-halvdel bygget opp til et nytt DNA-molekyl
  • Hver byggesten (A, T, C, eller G + sukker og forfor) har fast følge

Dannelse av proteiner

  • Genene er oppskrifter på proteiner
  • Disse proteinene bestemmer egenskapene til et individ
  • Grunnen til at proteinene bestemmer dette er fordi at cellene er bygget opp av proteiner
  • I tillegg er mange proteiner enzymer, og det er enzymer som får kjemiske reaksjoner til å gå

Kort repetisjon av proteiner

Hva husker dere fra før av?

Mer om proteiner

  • Egenskapene til et protein er bestemt ikke bare av hvilke aminosyrer det består av, men også rekkefølgen.
  • Siden det er 20 aminosyrer som bygger opp proteinene må det finnes en kode for hver av dem
  • Nitrogenbaser leses i grupper på tre. Dette gir 43 = 64 mulige kombinasjoner, som er mer enn nok
  • Hvert protein kan bestå av hundrevis av de 20 aminosyrene, i alle mulig rekkefølger. Det er m.a.o. nesten ikke grenser for hvor mange forskjellige proteiner som kan lages

Proteinsyntese

  1. Det lages en kopi av et gen: m-RNA (messenger ribonucleic acid) som likner på DNA, men har U (uracil) i stedet for T (tymin).
  2. m-RNA-molekylet sendes ut i cytoplasma og legger seg på et ribosom. Har dannes aminosyren. DNA blir værende i kjernen.
  3. Aminosyren bindes til et transportmolekyl, t-RNA. Det finnes minst én type t-RNA for hver aminosyre.
  4. t-RNA bringer aminosyrene dit de skal og kobler dem sammen i riktig rekkefølge. Etterhvert har man en lang kjede - et protein.

Variasjon i Arvematerialet

Mutasjoner og kjønnet formering

  • To individer som likner har likevel forskjellige gener
  • Avkommet fra samme far og mor vil alltid ha forskjellige gener. Barnet vil alltid bli et unikt individ med arvestoff som aldri har eksistert før.
  • Helt nye gener oppstår kun ved mutasjoner.
  • En mutasjon er en feil som kan oppstå i genene
  • Mutasjoner er sjeldne og de fleste er skadelige, men mutasjoner er likevel en forutsetning for naturlig utvikling

Meiose - dannelse av kjønnsceller

Made with Slides.com