Bioteknologi og genteknologi

Kapitteloversikt

1. Bioteknologi og genteknologi
2. Genmodifiserte organismer
3. Embryoteknologi
4. Kloning
5. DNA-testing og genterapi
6. Etikk

kun 28 sider til sammen!

Levende organismer og DNA blir verktøy

Bioteknologi

• Forskere har arbeidet direkte med gener siden midten av 1970-tallet
• Bioteknologien har eksistert i tusener av år: all teknologi der vi bruker plateceller, dyreceller og mikroorganismer som er nyttige og nødvendige
• Teknologi er praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, metoder eller systemer.
• bios betyr liv, og tekhne betyr håndverk eller dyktighet og logos betyr lære

Genteknologi

• Et eksempel: insulin til diabetikere produseres i dag av bakterier. Forskere har satt menneskegenet for insulinproduksjon i en bakterie.
• Genmodifisert organisme: en organisme som har fått forandret på genene sine, eller satt inn ny gener.
• Genteknologi kalles gjerne moderne bioteknologi.
• En isolerer arvemateriale, klipper og flytter fra en organisme til en annen og får dem til å virke der.

stamcelleforskning

kunstig befruktning

genterapi

vaksineproduksjon

enzymproduksjon

kloning

Genmodifiserte organismer

Resultater av at gener spleises

• Første organisme som fikk nye gener var bakterier. 
• Genspleisingens verktøy
  • plasmider: små, selvstendige DNA-molekyler som finnes i bakterier
  • (restriksjons)enzymer: fungerer som sakser som klipper DNA-molekyler

Oppgaver

I hvilke av disse produktene har man brukt genteknologi ved framstillingen? Hvorfor?

• Yoghurt
• Vin
• Enzymer i vaskemidler
• Det blå fargestoffet indigo som dongeribukser er farget med
• Surdeigsbrød
• Veksthormon
• Brunost
• Soyaolje

Tenk deg at du skal produsere store mengder av et fordøyelsesenzym fra menneske ved hjelp av genteknologi. Beksriv hvordan du ville gått frem.

Kan du tenke deg noen mulige farer ved bruk av bakterier i genspleising?

Genspleising i plante- og dyreceller

Genspleising

• Mye vanskeligere å overe gener til plante- og dyreceller enn til bakterier.
• Mikroinjeksjon: gener sprøytes direkte inn i kjernen til en celle. Sjansen for at genene tas opp i arvematerialet er liten.
• Virus: gener som er farlige i en bestemt type virus fjernes og nye blir satt inn. Når viruses angriper celler, kan virus-DNA sette seg inn sammen med cellenes eget DNA. 
• Genpistol: genene blir festet til gullpartikler og skytes gjennom den tykke celleveggen til planteceller.