Stråling
Temaoversikt
- Energi, bølger og partikler
- Elektromagnetisk stråling
- Spektre
- Verdensrommet
- Solen
- Drivhuseffekt
- Ozonlaget
Energi, bølger og partikler
Stråling: energi som sendes ut, emmitteres, fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler
Sort legeme-stråling
- Et sort legeme er en idealisert dings som absorberer all stråling rettet mot den.
- Problem i 1900: nå et sort legeme emitterer stråling (først og fremst varme) så sa den gjeldende teorien at energien til strålingen er uendelig stor.
- Max Planck: løste problemet ved å anta at energi er delt opp i små pakker - at strålingen er kvantisert.
Fotoelektrisk effekt
- Når lys treffer et metall slås elektroner løs, en effekt som var vanskelig å forklare med klassisk teori
- Einstein brukte samme tankegang som Planck før ham: Hva hvis lys kommer i diskrete verdier?
- Einstein kalte pakkene med lys for fotoner, dette ble senere navnet på lyspartikler.
- Lys har blitt sett på som både partikler og bølger etter dette
Hvordan beskrive bølger?
- Bølgelengde: λ
- Hastighet: v, c
- Frekvens: f, (ν)
v = f λ
c = f λ
Elektromagnetisk Stråling
James Clerk Maxwell
Det Elektromagnetiske Spekter
Infrarød stråling
- Oppdaget av Herschel i 1800
- Blir gjerne kalt varmestråling
- Om temperaturen til noe blir veldig høy, blir strålingen til objektet så energirik at strålingen "glir" over til det synlige spektere - først rødt.
Röntgenstråling
- Oppdaget i 1895 av Wilhelm Conrad von Röntgen
- Röntgen-fotoner er svært energirike, med kort bølgelengde. De trenger derfor gjennom gjenstander som er ugjennomtrengelige for synlig lys.
Radiobølger
- Et bredt spekter av bølger: fra 1mm til 10000m i bølgelengde
- All trådløs kommunikasjonsteknologi er basert på radiobølger
- Spekteret inkluderer: mikrobølger, radarbølger, FM, TV, Kort-, mellom- og langbølger.
Spektre
Fraunhoferlinjer
- Josef von Fraunhofer oppdaget sorte linjer da han studerte spredt lys i et spektroskop
- Han observerte det vi i dag kaller et absorpsjonsspektrum, da han trodde han kom til å observere et kontinuerlig spektrum.
- For å forstå hva et absorpsjonspektrum er må man først forstå hva et emmisjonsspektrum er
Bohr's atommodell
- Elektroner kan bare være i diskrete baner/skall/orbitaler/energitilstander
- For at et elektron skal få en høyere energitilstand, trengs energi
- Likeledes, når et elektron faller til en lavere energitilstand frigjøres energi
Energisprang og EM-stråling
- Når vi sender strøm gjennom en gass, vil elektroner med stor fart kollidere med atomer i gassen
- Disse atomene får høyere energi, dvs elektroner blir eksitert til et skall lenger unna kjernen
- Elektronet faller straks tilbake til et skall nærmere kjernen
- Energi frigjøres i form av et foton
Absorpsjonsspektrum
- Et grunnstoff som har mulighet til å emmitere lys med en gitt energi/bølgelengde/frekvens kan absorbere lys med samme energi/bølgelengde/frekvens
- Fotoner eksiterer elektronene til en gass de passerer igjennom.
- Elektronene faller med en gang tilbake til en lavere energitilstand og et likt foton sendes ut, men denne gangen er retningen vilkårlig.
- Dette fører til at det blir færre fotoner av akkurat denne energien/bølgelengden/frekvensen som sendes ut i samme retning som de andre
- Svarte linjer i spekteret!
Oppdagelsen av Helium
- Oppdaget av Jules Janssen i 1868
- Han kikket på solspekteret under en solformørkelse gjennom en prisme da han var på tur i India
- Oppdaget en gul linje i solspekteret
- Denne gule linjen kom fra et hittil ukjent grunnstoff
- Dette grunnstoffet fikk navnet Helium etter Helios, som er navnet på den greske guden for solen.
Ozonlaget
Kaldt vær, KFK + sollys
- Klorfluorkarbongasser tar svært lang tid å bryte ned og kommer derfor etterhvert helt opp til stratosfæren
- UV-stråling treffer KFK-molekylene og klor frigis. Frie kloratomer reagerer lett med andre molekyler
- De reaktive kloratomene river løs et oksygenatom fra ozonemolekylene.
- I kaldt vær dannes perlemorsskyer med iskrystaller i. Disse bidrar til denne prosessen.
Montrealprotokollen
- Det kan argumenteres for at dette er den mest vellykkede internasjonale klimaavtalen noensinne.
- 1991: utslipp av KFK-gasser forbudt i Norge
- 2004: Norsk forbruk av ozonreduserende stoffer reduserte med 99% ift 1986
- Ozonlaget vil være tilbake på 1980-nivå i 2050 (jaja..)
UV-indeks
- Et mål på hvor sterk UV-strålingen er nede ved bakken
- Tykkelsen på ozonlaget, skyer, solhøyde og refleksjon av stråling fra bakken har innvirkning på UV-indeksen
Tid, sted, ozonlag, refleksjon | UV-indeks |
---|---|
1. januar, Oslo, 320 DU, snødekke | 0.2 |
1. april, Oslo, 400 DU, bar mark | 2.0 |
1. april, Oslo, 400 DU, snødekke | 3.0 |
1. april, Finse, 400 DU, snødekke | 3.0 |
1. april, Finse, 200 DU, snødekke | 6.8 |
21. juni, Tromsø, 300 DU | 4,1 |
21. juni, Mallorca, 300 DU | 9,6 |
21. juni, Mont Blanc 4800 moh, 300 DU, snø | 16.2 |
Typer UV-stråling
- UVA er den mest langbølgede formen, trenger langt inn i huden.
- UVC er kortbølget og har høy energi, men når ikke så langt inn i huden.
"Farer" og farer ved å være i solen
- Forbrenninger (solbrent)
- Malignt melanom (føflekkreft)
- Snøblindhet
- Grå stær
- UV-stråling kan svekke immunforsvarer og aktivere enkelte virus
- Stimulerer til økt produksjon av D-vitamin i huden
- Utvidede blodkar i huden
Stråling
By Sebastian Gregorius Winther-Larsen
Stråling
- 921