Stråling

Temaoversikt

  • Energi, bølger og partikler
  • Elektromagnetisk stråling
  • Spektre
  • Verdensrommet
  • Solen
  • Drivhuseffekt
  • Ozonlaget

Energi, bølger og partikler

Stråling: energi som sendes ut, emmitteres, fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler

Sort legeme-stråling

  • Et sort legeme er en idealisert dings som absorberer all stråling rettet mot den.
  • Problem i 1900: nå et sort legeme emitterer stråling (først og fremst varme) så sa den gjeldende teorien at energien til strålingen er uendelig stor.  
  • Max Planck: løste problemet ved å anta at energi er delt opp i små pakker - at strålingen er kvantisert.

Fotoelektrisk effekt

  • Når lys treffer et metall slås elektroner løs, en effekt som var vanskelig å forklare med klassisk teori
  • Einstein brukte samme tankegang som Planck før ham: Hva hvis lys kommer i diskrete verdier?
  • Einstein kalte pakkene med lys for fotoner, dette ble senere navnet på lyspartikler.
  • Lys har blitt sett på som både partikler og bølger etter dette

Hvordan beskrive bølger?

  • Bølgelengde: λ
  • Hastighet: v, c 
  • Frekvens: f, (ν)

v = f λ

c = f λ

Elektromagnetisk Stråling

James Clerk Maxwell

Det Elektromagnetiske Spekter

Infrarød stråling

  • Oppdaget av Herschel i 1800
  • Blir gjerne kalt varmestråling
  • Om temperaturen til noe blir veldig høy, blir strålingen til objektet så energirik at strålingen "glir" over til det synlige spektere - først rødt.

Röntgenstråling

  • Oppdaget i 1895 av Wilhelm Conrad von Röntgen
  • Röntgen-fotoner er svært energirike, med kort bølgelengde. De trenger derfor gjennom gjenstander som er ugjennomtrengelige for synlig lys.

Radiobølger

  • Et bredt spekter av bølger: fra 1mm til 10000m i bølgelengde
  • All trådløs kommunikasjonsteknologi er basert på radiobølger
  • Spekteret inkluderer: mikrobølger, radarbølger, FM, TV, Kort-, mellom- og langbølger.

Spektre

Fraunhoferlinjer

  • Josef von Fraunhofer oppdaget sorte linjer da han studerte spredt lys i et spektroskop
  • Han observerte det vi i dag kaller et absorpsjonsspektrum, da han trodde han kom til å observere et kontinuerlig spektrum.
  • For å forstå hva et absorpsjonspektrum er må man først forstå hva et emmisjonsspektrum er

Bohr's atommodell

  • Elektroner kan bare være i diskrete baner/skall/orbitaler/energitilstander
  • For at et elektron skal få en høyere energitilstand, trengs energi
  • Likeledes, når et elektron faller til en lavere energitilstand frigjøres energi

Energisprang og EM-stråling

  • Når vi sender strøm gjennom en gass, vil elektroner med stor fart kollidere med atomer i gassen
  • Disse atomene får høyere energi, dvs elektroner blir eksitert til et skall lenger unna kjernen
  • Elektronet faller straks tilbake til et skall nærmere kjernen
  • Energi frigjøres i form av et foton

Absorpsjonsspektrum

  • Et grunnstoff som har mulighet til å emmitere lys med en gitt energi/bølgelengde/frekvens kan absorbere lys med samme energi/bølgelengde/frekvens
  • Fotoner eksiterer elektronene til en gass de passerer igjennom. 
  • Elektronene faller med en gang tilbake til en lavere energitilstand og et likt foton sendes ut, men denne gangen er retningen vilkårlig.
  • Dette fører til at det blir færre fotoner av akkurat denne energien/bølgelengden/frekvensen som sendes ut i samme retning som de andre
  • Svarte linjer i spekteret!

Oppdagelsen av Helium

  • Oppdaget av Jules Janssen i 1868
  • Han kikket på solspekteret under en solformørkelse gjennom en prisme da han var på tur i India
  • Oppdaget en gul linje i solspekteret
  • Denne gule linjen kom fra et hittil ukjent grunnstoff
  • Dette grunnstoffet fikk navnet Helium etter Helios, som er navnet på den greske guden for solen.

Ozonlaget

Kaldt vær, KFK + sollys

  • Klorfluorkarbongasser tar svært lang tid å bryte ned og kommer derfor etterhvert helt opp til stratosfæren
  • UV-stråling treffer KFK-molekylene og klor frigis. Frie kloratomer reagerer lett med andre molekyler
  • De reaktive kloratomene river løs et oksygenatom fra ozonemolekylene.
  • I kaldt vær dannes perlemorsskyer med iskrystaller i. Disse bidrar til denne prosessen.

Montrealprotokollen

  • Det kan argumenteres for at dette er den mest vellykkede internasjonale klimaavtalen noensinne.
  • 1991: utslipp av KFK-gasser forbudt i Norge
  • 2004: Norsk forbruk av ozonreduserende stoffer reduserte med 99% ift 1986
  • Ozonlaget vil være tilbake på 1980-nivå i 2050 (jaja..)

UV-indeks

  • Et mål på hvor sterk UV-strålingen er nede ved bakken
  • Tykkelsen på ozonlaget, skyer, solhøyde og refleksjon av stråling fra bakken har innvirkning på UV-indeksen
Tid, sted, ozonlag, refleksjon UV-indeks
1. januar, Oslo, 320 DU, snødekke 0.2
1. april, Oslo, 400 DU, bar mark 2.0
1. april, Oslo, 400 DU, snødekke 3.0
1. april, Finse, 400 DU, snødekke 3.0
1. april, Finse, 200 DU, snødekke  6.8
21. juni, Tromsø, 300 DU 4,1
21. juni, Mallorca, 300 DU 9,6
21. juni, Mont Blanc 4800 moh, 300 DU, snø 16.2

Typer UV-stråling

  • UVA er den mest langbølgede formen, trenger langt inn i huden.
  • UVC er kortbølget og har høy energi, men når ikke så langt inn i huden.

"Farer" og farer ved å være i solen

  • Forbrenninger (solbrent)
  • Malignt melanom (føflekkreft)
  • Snøblindhet
  • Grå stær
  • UV-stråling kan svekke immunforsvarer og aktivere enkelte virus
  • Stimulerer til økt produksjon av D-vitamin i huden
  • Utvidede blodkar i huden

Stråling

By Sebastian Gregorius Winther-Larsen