Redigere skeivtarkiv.no

15 feb 2017

Grunnleggend HTML

HyperText Markup Language

 

Alle nettsider består av HTML-koder

 

Hvert element inneslutes i en HTML-"tag"

 

<p>tekst...</p>

 

<h1>overskrift...</h1>
<!DOCTYPE html>
<html>
  <head>
    [her legger vi metadata, styling etc]
  </head>
  <body>

    <h1>Dette er en overskrift</h1>

    <h2>Dette er en underordnet overskrift</h2>

    <p>
      En paragraf med <em>uthevet</em> tekst og en
      <a href="http://www.skeivtarkiv.no">lenke til skeivt arkiv</a>.
    </p>

    <blockquote>Et sitat</blockquote>

    <img src="http://skeivtarkiv.no/sites/all/themes/skeivtarkiv/logo.png" alt="logo"></img>

  </body>
</html>

Enkelt dokument

Prinsipp:

 

HTML-koden definerer innhold

og nettsidens stilfiler definerer utseende

 

Det gjør at vi kan endre stil på hele nettstedet uten å redigere enkeltdokumenter

Søkemotorer vet hva som er en overskrift og kan hjelpe med vekting av treff

Det vil si:

 

Ikke lage overskrift "manuelt"

bruk <h2>, <h3>, <h4>

 

Ikke lage sitater med inndrag og mindre font,

bruk <blockquote>

 

Ikke legge inn tomme avsnitt for å lage vertikal avstand

 

etc

De tagger vi bruker

<p>tekst...</p>
<h2>overskrift...</h2>
<h3>overskrift...</h3>
<h4>overskrift...</h4>
<br> (ny linje)
<em>kursiv tekst (em=emphasize)</em>
<blockquote>uthevet sitat</blockquote>
<a href="http://skeivtarkiv.no">lenke</a>
<ul>
  <li>kulepunkt 1</li>
  <li>kulepunkt 2</li>
</ul>
<cite>kilde</cite>

Tagger som kan dykke opp

<strong>fet stil...</strong>
&nbsp; non-breaking space (tomt mellomrom)
<span>tekst...</span>
<div>tekst...</div>

Disse slettes eller endres til <p>, <h*> eller <em>

Editorn er din venn

Velg mellom paragraph, heading 2,

heading 3, etc

Lag blockquote

Legg til/fjern lenke

Legg til fjern

fet/kursiv

Logg inn:

skeivtarkiv.test.uib.no/user

Velg i menyen:

innhold > legg til > skeivopedia

Nå kommer det vanskelige

Vi har

<p>Kampen for aksept for homofilt samliv innenfor kirken kom for alvor i gang da Aasmund Vik og en gruppe andre kristne homofile 10. februar 1976 startet opp Åpen Kirkegruppe. Organisasjonen har siden starten vært et tverrkirkelig felleskap for lesbiske, homofile og bifile kristne. Men kirkens rolle i å fordømme og definere folks seksualitet har en lang historie her i landet.</p>
<p> </p>
<p><strong>BAAL OG BRAND</strong></p>
<p>Med reformasjonen i 1537 gikk Danmark-Norge over til å bli lutheransk. Dette betød imidlertid ikke at religionen fikk noen mindre plass i samfunnet, tvert om ble religiøse forbud nå tatt inn i det sivile lovverket og straffene ble skjerpet, særlig for seksualforbrytelser. Kronen på verket i denne prosessen var Christian Vs norske lov fra 1687 [lenke: <a href="http://skeivtarkiv.no/skeivopedia/christian-vs-norske-lov">http://skeivtarkiv.no/skeivopedia/christian-vs-norske-lov</a>]. Denne var direkte modellert på Bibelen og Moselovene, og den inneholdt også et forbud mot «omgjengelse mot naturen» eller sodomi. Dette omfattet både sex med dyr og sex mellom menn, og straffen var «Baal og Brand».</p>
<p> </p>
<p><strong>PETTER DASS: SATANS FRUKTER</strong></p>
<p>Petter Dass (1647–1707) er en av de mest kjente prestene og salmedikterne fra 1600-tallets Norge. Prestestanden hadde på denne tiden stor makt over et samfunn der religionen gjennomsyret både lovverket og den generelle forestillingsverden, ikke minst når det gjaldt seksualitet og samliv. I sin «sang til det sjette budet» i <em>Katekismus-sangene </em>frå 1680-årene gikk Dass inn på de ulike formene for brudd på budet om ekteskapsbrudd. I dette utdraget ser vi at han peker på både sodomi – seksualitet mellom menn – og på onani:  </p>
<p> </p>
<p><em>Endeel sig og bemænger</em></p>
<p><em>I Sodomiters Skam,</em></p>
<p><em>De paa sin Krambo hænger</em></p>
<p><em>En ret forbandet Kram;</em></p>
<p><em>Endeel og vel befrugter</em></p>
<p><em>Sit eget syndig Kiød</em></p>
<p><em>O hvilke Satans Frugter!</em></p>
<p><em>O Vee! o Skam! o Nød!</em></p>
<p> </p>

Vi ønsker

<p>Kampen for aksept for homofilt samliv innenfor kirken kom for alvor i gang da Aasmund Vik og en gruppe andre kristne homofile 10. februar 1976 startet opp Åpen Kirkegruppe. Organisasjonen har siden starten vært et tverrkirkelig felleskap for lesbiske, homofile og bifile kristne. Men kirkens rolle i å fordømme og definere folks seksualitet har en lang historie her i landet.</p>
<h2>Baal og brand</h2>
<p>Med reformasjonen i 1537 gikk Danmark-Norge over til å bli lutheransk. Dette betød imidlertid ikke at religionen fikk noen mindre plass i samfunnet, tvert om ble religiøse forbud nå tatt inn i det sivile lovverket og straffene ble skjerpet, særlig for seksualforbrytelser. Kronen på verket i denne prosessen var <a href="http://skeivtarkiv.no/skeivopedia/christian-vs-norske-lov">Christian Vs norske lov fra 1687</a>. Denne var direkte modellert på Bibelen og Moselovene, og den inneholdt også et forbud mot «omgjengelse mot naturen» eller sodomi. Dette omfattet både sex med dyr og sex mellom menn, og straffen var «Baal og Brand».</p>
<h2>Petter Dass: Satans frukter</h2>
<p>Petter Dass (1647–1707) er en av de mest kjente prestene og salmedikterne fra 1600-tallets Norge. Prestestanden hadde på denne tiden stor makt over et samfunn der religionen gjennomsyret både lovverket og den generelle forestillingsverden, ikke minst når det gjaldt seksualitet og samliv. I sin «sang til det sjette budet» i <em>Katekismus-sangene</em> frå 1680-årene gikk Dass inn på de ulike formene for brudd på budet om ekteskapsbrudd. I dette utdraget ser vi at han peker på både sodomi – seksualitet mellom menn – og på onani:</p>
<blockquote>
Endeel sig og bemænger<br>
I Sodomiters Skam,<br>
De paa sin Krambo hænger<br>
En ret forbandet Kram;<br>
Endeel og vel befrugter<br>
Sit eget syndig Kiød<br>
O hvilke Satans Frugter!<br>
O Vee! o Skam! o Nød!<br>
</blockquote>

Trinn for trinn

<p>avsnitt 1</p>
<p> </p>
<p>avsnitt 2</p>

<p>avsnitt 1</p>
<p>avsnitt 2</p>

avsnitt 1

 

avsnitt 2

Kode

I editor

avsnitt 1

avsnitt 2

avsnitt 1

 

 

avsnitt 2

På nett

avsnitt 1

 

avsnitt 2

Trinn for trinn

<p><strong>OVERSKRIFT</strong></p>
<p>Avsnittstekst ...</p>


<h2>Overskrift</h2>
<p>Avsnittstekst ...</p>

OVERSKRIFT

Avsnittstekst...

Kode

I editor

Overskrift

Avsnittstekst...

OVERSKRIFT

Avsnittstekst ...

På nett

OVERSKRIFT

Avsnittstekst ...

Klikk B og velg "heading 2"

Trinn for trinn

<p> </p>
<p><em>Første rad</em></p>
<p><em>andre rad</em></p>
<p><em>tredje rad</em></p>
<p> </p>

<blockquote>
Første rad i et dikt<br>
andre rad i et dikt<br>
tredje rad i et dikt<br>
</blockquote>

 

første rad

andre rad

tredje rad

 

Kode

I editor

   første rad

   andre rad

   tredje rad

 

første rad

 

andre rad

 

tredje rad

 

 

 

    første rad

    andre rad

    tredje rad

 

På nett

Klikk '' og I

ny rad med shift+enter

Samme fremgangsmåte

Legg in overskrift "Referanser/bibliografi/kilder" etter ønske

Da var det vanskelige over

Mest mulig gjenbruk!

Interne sider (skriv inn tittel)

ubb-ska-...

Til slutt

Bare intern info, "byline" er det som vises på nett

utkast/ferdig?

Redigere skeivtarkiv.no

By Simon Mitternacht

Made with Slides.com

Redigere skeivtarkiv.no

  • 448

More from Simon Mitternacht